Vårt selvbilde og vår selvfølelse henger sammen med hvor fornøyde vi er med oss selv, og livet. Likeledes så henger vår tro om oss selv vs andre sammen med hvordan vi har det. Selvtillit og selvfølelse hører imidlertid IKKE alltid sammen. I tillegg så blander vi ofte sammen disse to. God SELVFØLELSE gir som regel også en god SELVTILLIT, mens en god selvtillit derimot IKKE gir deg også en god selvfølelse. Dette går altså ikke begge veier!!!
Når du møter deg selv i speilet, HVEM ser du? Ser du din indre KRITIKER eller ditt EGO? Eller ser du lyset av din sjel med LIVSGLEDE, og en person som utstråler VARME?
– Jeg tenker at vi alle er født fullkomne og har en uendelig stor verdi… i kraft av oss selv. Denne kraften som gir oss liv og som ofte omtales som vår sjel, selvet eller vår observatør.
Livet byr på mye… og noen ganger VELDIG mye av både gode og vonde dager, eller opplevelser. Vi møter dette tidlig og blir jo på rost og korrigert ganske så snart etter vår fødsel, og denne rosen såvel som korrigeringen er med på å danne de tanke- og følelsesmønstrene vi da bruker resten av livet, mer eller mindre. Dette er noe avhengig av om vi lærer hvordan vi kan observere våre mønstre og skille mellom hva som vårt ego sitt vesen og hva som er Selvet sitt vesen, eller utrykk.
Spesielt de første 0-4 år og deretter frem til ca. 7-8 års alder etablerer vi våre mønstre og ut fra at vi speiler våre omgivelser.
Det som da blir konskekvensen er at vi også som voksne og resten av livet bruker gamle mønstre og til dels også gamle erfaringer eller utdatert informasjon og kunnskap til å påvirke livet i dag. Det kan fungere veldig fint om man vokste opp med omsorgspersoner som visste NØYAKTIG HVA DU trengte av omsorg og kjærlighet, og HVORDAN de skulle gi deg dette til ENHVER tid, altså HELE døgnet HVER dag!
Hvor mange av oss som faktisk vokste opp slik tror jeg er VELDIG begrenset. Egentlig helt UREALISTISK fordi vi gjøre ALLE noen FEIL vurderinger, og noen feil handlinger selv når de kan oppleves riktig, eller har en god intensjon. Selv om intensjonen og følelsen er reell og riktig, så vil jo grunnlaget fortsatt kunne være helt feil!? Eller vi VÅGER kanskje ikke å innrømme at vi tok en feil vurdering, eller gjorde noe feil. Resultatet av dette blir da at vi gjør enda flere feil!!
Du kjenner kan hende akkurat nå at du tviler på dette, og det er da eventuelt NETTOPP ditt EGO som gir deg disse tankene.
Så jeg forkaster muligheten for at vi er perfekte ut fra perfekte foreldre! Jeg fokaster imidlertid ikke at vi er født FULLKOMNE og har enda mer POTENSIALE. DET er viktigere og dette POTENSIALET er det jeg som coach ønsker å bidra til at du utvikler videre, selv om du ikke NØDVENDIGVIS SELV ser ditt potensiale når du møter ditt eget speilbilde.
Jeg syns nemlig at det er kjempespennende å utforske, og få være med på at du utvikler deg videre kankje til tross for negative erfaringer. Jeg syns det er tilsvarende spennende å få være med på børste støvet at eventuelle positive erfaringer, og bidra til å forsterke disse. Det finnes nemlig verktøy for å endre både selvtillit og selvfølelse, men de er da ULIKE.
Mange får beskjed om å skjerpe seg og bare øve mer… Ja, øvelse gir mester og den kan gi økt SELVTILLIT hvis det er noe du har lyst til å blir flink til å gjøre som f. eks. å danse, spille fotball, game, lage mat, eller andre ting. Det gjør imidlertid ingenting ift din SELVFØLELSE. Du kan fortsatt FØLE at du har det vanskelig og at hverdagen er tung, eller at du er MISLYKKET. Selvtillit og selvfølelse er IKKE det SAMME og det betyr at hvis en ønsker å gjøre noe med disse to, så må du jobbe med dette på en ULIKE måter.
Så hva sier du til deg selv når du møter deg i speilet, egentlig? SMILER du og er fornøyd, og GLEDER du deg til en ny dag med spennende MULIGHETER? Eller ser du med kritiske og FORDØMMENDE øyne, og tenker at dette blir en dag hvor UTFORDRINGENE vil stå i kø?