Jeg har ikke TID!

Jeg har ikke TID!

Ofte hører vi andre si at "Jeg har ikke tid... eller skulle ønske jeg hadde hatt mer tid!" Og kanskje vi selv sier det samme?Men det jo faktisk ikke helt sant fordi vi har jo tid! Om du leser dette nå eller ser på min video så har du prioritert å bruke DIN TID på nettopp dette. - Jeg syns jo det er litt fint, da, og håper absolutt at du får noe verdifullt med deg videre... Sjekk gjerne ut www.believeucan.no for flere GRATIS TIPSSå da handler det kanskje mer om HVA du bruker DIN TID på og hvordan du PRIORITERER tiden din? Hvilke gjøremål prioriterer du? Hvem får av din tid? Dine barn, partner, foreldre, kollegaer, og hva med jobben, interesser du har og alle de tingene som kanskje andre syns du burde bruke mer av din tid på? Hva med DEG selv? 🧐Hva er dine behov og hvordan kan du ta vare på deg selv og samtidig være der også for andre? Ja takk, vi ønsker jo begge deler uten at det nødvendigvis er helt realist hele tiden. Det er et helt enormt fokus i media og ellers ift. til at vi skal bli flinkere til å ta vare på hverandre, og det syns jeg er flott! Sammen med dette så dukker det også i min verden opp tanker rundt HVA kan jeg gjøre, HVORDAN gjør jeg det og HVEM skal gjøre hva? Hvem er alle de som er kvalifisert til å hjelpe?🧐Vi får beskjed om at vi MÅ bli flinkere til å snakke om det vanskelige!Hva om vi IKKE ønsker å snakke mer eller har mistet troen, håpet og tilliten til at det nytter fordi vi har snakket, snakket og snakket? Det som oppleves vanskelig ER jo vanskelig, spesielt i starten fordi da er det jo helt nytt, men kan hende også fordi følelsene kommer i veien... Sammen med den fysiske reaksjonen med klumpen i halsen, alle tårene, rødmen i kinna, svette hender og tanker som plutselig forsvinner helt, eller kommer helt utrolig kleint eller knotete frem? Den fysiske reaksjonen kan oppleves veldig ubehagelig og da er det slik jeg opplever det utrolig viktig at vi kan anerkjenne dette, og gradvis skape en trygghet med tillit til at i det rommet vi befinner oss så er det faktisk trygt, og det er en medfølelse, tillit og aksept for at det er lov å kjenne på alt det vi kjenner på. Da vil det noen ganger ta TID! Ja, det vil ta den tiden det tar å gjennomføre samtalene, TID til å finne alternative og gode løsninger og TID til å øve på hva som fungerer også i praksis. - Men ofte så velger vi bort og prioriterer noe annet fordi TIDEN blir for KOSTBAR, og vi kan hende ikke orker eller har det vi trenger for å investere både personlig og rent økonomisk?Det å ha noen "verktøty" for de verdifulle samtalene som også noen ganger kan være vanskelige krever at vi tar mot til oss, våger å være ærlig med oss selv og andre. Er villlige til å øve på å lytte aktivt, våge å spørre med empati og hjertet i halsen, våge å ta opp tråden om vi har tråkket litt feil eller utrykt oss litt klønete, kanskje vite når vi kan unngå å si ting, være villig til å takle eller tåle stillhheten. Alt dette er noe som mange kan bidra med og gjerne i samarbeid med hjelpeapparatet, tenker jeg. Ved å være proaktive, vise interesse, åpne opp litt mer for det litt utradisjonelle og ukjente så tror jeg vi kan hjelpe enda flere. Vi kan bidra til å øke livskvaliteten, unngå at så mange kommer i livskriser og kan hende unngå både mye mental og fysisk sykdom for våre medmennesker i alle aldre!?Da handler det jo ikke om TID, men om noe helt annet!💗🙌🙈

Publisert av Believe U Can - Coaching Mandag 6. januar 2020

Her får du masse personlige tips og eksempler på hvordan du i praksis kan gjennomføre en verdifull, og noen ganger veldig vanskelig samtale.

  • Hvordan kan du øve deg på å lytte aktivt?
  • Hvordan kan du by mer på deg selv?
  • Hva sier du der og da?
  • Timing – når skal du snakke og når skal du være stille?

Ofte hører vi andre si at «Jeg har ikke tid… eller skulle ønske jeg hadde hatt MER tid!» – Og kanskje du selv sier det samme?

Men det er jo faktisk ikke helt sant fordi vi har jo tid! ? Om du leser dette nå eller ser på min direktesendte VIDEO hvor du også får GRATIS TIPS, så har du prioritert å bruke DIN TID på nettopp dette. – Jeg syns jo det er veldig fint, og håper absolutt at du får noe verdifullt med deg videre…

Så da handler det kanskje mer om HVA du bruker din TID på og hvordan du PRIORITERER tiden din?

  • Hvilke gjøremål prioriterer du?
  • Hvem får av din tid? – Dine barn, partner, foreldre, søsken, naboer, kollegaer?
  • Hva med jobben, interesser du har og alle de tingene som kanskje du selv eller andre syns du burde bruke enda mer av din tid på?
  • Egentid, hva er det og hvordan ser den ut for deg?
  • Tid for det uforutsette?

Hvordan prioriterer du din tid ut fra DINE behov?

Hva med DEG selv? Hva er dine BEHOV eller ØNSKER, og hvordan kan du ta vare på deg selv, og samtidig være tilstede også for andre! – Ja takk, vi ønsker jo begge deler uten at det nødvendigvis er helt realist hele tiden.

Det er et helt enormt fokus i media og ellers ift. til at vi skal bli flinkere til å ta vare på hverandre, og det syns jeg er flott! Sammen med dette så dukker det opp tanker rundt HVA jeg kan gjøre, HVORDAN gjør jeg det og HVEM skal gjøre hva? Hvem er alle de som er kvalifisert til å hjelpe?

Vi får beskjed om at vi MÅ bli flinkere til å snakke om det vanskelige! Sette ord på våre følelser❤️

Det å ha noen «verktøty» for de verdifulle samtalene som også noen ganger kan være vanskelige krever at vi tar mot til oss, våger å være ærlig med oss selv, viser interesse og ber om eller oppsøker hjelp. Alt dette er noe som mange kan bidra med og gjerne i samarbeid med hjelpeapparatet, tenker jeg. Ved å være proaktive, vise interesse, åpne opp litt mer for det litt utradisjonelle og ukjente så tror jeg vi kan hjelpe enda flere. Vi kan bidra til å øke livskvaliteten, unngå at så mange kommer i livskriser, og kan hende unngå både mye mental og/eller fysisk sykdom for våre medmennesker i alle aldre!?❤️ Da handler det jo ikke lenger om TID, men om noe helt annet!???

Det GODE LIV handler om å møte hverdagsproblemer (fordi vi har det) med gode løsninger, innsikt/økt bevissthet og verktøy som fungerer for hver og en av oss i praksis.