Har du lurt på om du og barnet ditt er høysensitive?


Visste du at…
  • Ca. 20% / hvert 5 menneske / ca.1 mill. nordmenn har denne egenskapen som er likt fordelt mellom menn og kvinner
  • Fungerer som en «medfødt evne til «menneskemusikalitet»
  • Tar til seg 3-5 ganger mer stimuli / informasjon fra omgivelsene
  • Er en stor ressurs – som også medfører sårbarhet
  • De høysensitive har forutsetninger for å være «følelsesmessig tilstede»
  • Finnes i alle høyere dyreraser
  • Har vært betegnet som «varslere» og «orkidemennesker»
  • Ca. 30 % av de høysensitive er utadvendte/ekstrovert

Vi er alle sensitive og følsomme på vår egen måte og befinner oss et eller annet sted på en skala mellom 0-100 %. Befinner du deg i området 70 % er du sensitiv, men ikke høysensitiv. Er du som meg 80% eller mer, så kan dette bidra til hvordan du opplever din hverdag.

Høysensitive mennesker er utstyrt med et nervesystem som bearbeider inntrykk og stimuli på et dypere plan enn gjennomsnittet. Undersøkelser av hjerneaktiviteten hos høysensitive, viser en høyere aktivitet og blodgjennomstrømming i høyre hjernehalvdel. Dette begrunnes med at hjernen til den høysensitive har mer fininnstilte og kraftigere «antenner» enn gjennomsnittet.

Hver enkelt av oss har filtre (metaprogrammer) som bestemmer hvilken informasjon som får komme igjennom det bevisste sinn. Vi utelater, generaliserer og forvrenger informasjon slik at vi unngår overbelastning. Dette fungerer som en beskyttelsesmekanisme. Denne beskyttelsesmekanismen fungerer ikke på samme måte hos en høysensitiv. Vi kan si det slik at «maskene» i filteret er større og slipper dermed igjennom større mengder informasjon. Hjernen bearbeider informasjonen dypere, antennene fanger opp flere nyanser og reagerer sterkere enn gjennomsnittet. Dette er ingen sykdom eller diagnose, men et karaktertrekk som er likt fordelt mellom kvinner og menn.

Ekstrovert vs introvert vs høysensitiv?

Forsker Jacquelyn Stricklands gjesteblogg omhandler også denne forvirringen. Hun er selv høysensitiv ekstrovert, og hennes mann er ikke-sensitiv introvert. Hun kjenner ikke mannen igjen i beskrivelse av introversjon, men hun finner seg selv.

Ifølge de fleste definisjoner, som Myers-Briggs, skilles det mellom introvert og ekstrovert slik:

“Ekstroverte fornyer sin energi ved å tilbringe tid med mennesker, involvert i et vidt spekter av sosiale aktiviteter”.  Og “Introverte får fornyet enegergi av å være alene, å gå innover, prosessere og tenke på ideer, og å delta i stillere, mer tankefulle aktiviteter”.

Ifølge Elaine Arons forskning er det slik at alle høysensitive mennesker har behov for å bevege seg innover, å tenke dypere, og at de fortere overstimuleres ved mange inntrykk. De 30% høysensitive som er ekstroverte, føler fort at de faller mellom alle stoler, også her.

Mange høysensitive ekstroverte forvirres over begrepene. De merker at de blir slitne i store forsamlinger, til tross for at de får mye energi derfra. De opplever at de tenker minst like dypt som introverte, bare at det gjerne kommer ut munnen før det får tid til å feste seg på innsiden. Mange lurer da på om de kan være ambiverte. Det kan de, selvsagt, men det er ikke det samme.

En høysensitiv person som også er ekstrovert, har noen fordeler og noen ulemper som bør finne sin plass i fortellingen om høysensitivitet. Og endelig har vi nå fått litt tyngde på det vi har pratet om i forum rundt forbi.

Hjernen hos en høysensitiv person bearbeider informasjonen dypere, antennene fanger opp
flere nyanser og reagerer sterkere enn gjennomsnittet. Dette er ingen sykdom eller diagnose, men et karaktertrekk som er likt fordelt mellom kvinner og menn.

Ulempen først: Hvis du er sliten og deprimert, og trenger sosiale stimuli for å komme deg opp igjen, har du et dårlig utgangspunkt for sosial kontakt. Å vise deg som sur og grinete, får bare negative vibber tilbake. Det hjelper dårlig. Det er derfor viktig å kjenne seg selv godt nok til å vite at du nå må gjøre det som hjelper, om det så er å late som om du er hoppende glad. Det er nemlig postiv stimuli du trenger.

Men så det positive og det er at ekstroversjon er den aller beste forutsetning for å ha det bra. En såkalt sensation seeker er som regel ekstrovert. Det innebærer at et visst stressnivå faktisk er energigivende. Det er dessuten lettere å finne det du trenger der ute, enn inne i deg selv. Du får lettere nye impulser og korreksjoner.  Du har lettere for å dele dine gleder, og får derfor i bøtter og spann tilbake. Kjenn dine styrker og et sprudlende liv kan være resultatet!

Mange HSE (Highly sensitive extroverts) klarer seg så flott i verden at de ikke har behov for, eller ønske om å stå frem som høysensitive. Det er synd, for ikke bare er det bra med gode høysensitive forbilder, men det er godt mulig for andre å lære noe av dem.

Scott Barry Caufman, sier i sin oversikt over karaktertrekk som gir lykke at stadig mer forskning viser at man kan endre karaktertrekk. Negative tanker kan snus til positive. Det forutsetter selvsagt at de som har de positive tankene, deler dem, og at de som trenger å høre det, hører dem. Det er de ekstroverte som helst deler. Derfor er det så fint at vi omsider får litt fokus på de ekstroverte sensitive. Vi trenger å vite at vi faktisk er sånn som vi tror vi er, så vi våger å dele det videre!

For ekstrovert sensitive er nemlig såpass sensitive at vi ikke deler hva som helst. Vi skal vite at det er riktig først. Og se, her kom forskningen!

Sensitivitet og arbeid

For mange høysensitive kan arbeid og karriere være spesielt utfordrende. Mange blir utslitte og syke av stress og krav om effektivitet, engasjement og innsats som krever en sterk og dynamisk personlighet. Høyt tempo, tidsfrister og krav fra «alle bauger og kanter», kan oppleves svært belastende. For det er nettopp evnen til å observere, reflektere og tenke grundig igjennom ting før de handler eller fatter beslutninger, som kjennetegner høysensitive mennesker. De er i stand til å se sammenhenger og evner å følge den «røde tråden», slik at de fatter gode og veloverveide beslutninger til slutt. Det som tilsynelatende kan virke som mindre produktivt, kan i et litt større perspektiv vise seg å være det motsatte. Det er ofte mangel på kvalitet som koster i det lange løp. Høysensitive mennesker klarer ikke dette kjøret i det lange løp og ender ofte som langtidssykmeldte i perioder og/eller trygdede. Når trivselskaperen og de myke verdiene blir borte, forsvinner mangfoldet på arbeidsplassen og det blir et hardere klima for de som er igjen. En arbeidsplass trenger både de som er robuste og de som er sensitive. Personer som er sårbare for stress, kan fungere som «varsellamper» for tilstanden på arbeidsplassen.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *