Hvor langt strekker du deg?


Foto: Christina Krog Østenengen

Er det faktisk slik at vi kan strekke oss etter nye tanker, og dermed også nye følelser? Ja, jeg vet jo at det kan være slik at når jeg blir bevisst på en tanke, så dukker det også opp en følelse… Jeg vet også at følelsene noen ganger blir så altoverskyggende og sterke at det virker nærmest umulig å endre de…

Så hva skjer inne i oss når vi har dårlige øyeblikk eller dager?

Og hva kan vi gjøre for å påvirke våre tanker og dermed også følelser slik at vi kan få det bedre? – I det så ligger det underforstått at vi «alltid» bør hige etter å ha det bra, være lykkelige eller hva det nå betyr for den enkelte. Kanskje er det her det starter… Med å akseptere at det ikke alltid er slik at vi kan kjenne oss glade, lykkelige fornøyde eller at vi trives, uten at det betyr at vi verken gir opp eller dyrker en form for mistrivsel.

Ofte tror jeg det er lettere å kjenne igjen den fysiske delen av hvordan vi opplever våre følelser. Den fysiske reaksjonen hvor du kan kjenne en mørk, klump i mellomgulvet, at det blir vanskeligere å utrykke seg fordi halsen snører seg og tankene bare raser i sin egen hastighet…

Sammenhengen mellom det mentale og det fysiske utrykk fasinerer meg! Det at vi kan fange opp andre sin misnøye og nærmest ta den til oss og gjøre den om til vår egen misnøye, og som vi kan holde vedlike i timer og dager… Mens den andre kan hende allerede har gått videre… Og ikke lenger bærer på noe av dette.

Hvilken kraft anstrengelse den kan være å fortsette å strekke seg… Fortsette å løfte armene… bokstavelig talt slik at kroppen kan få muligheten til å justere seg og nøytralisere det vonde med det gode, det vanskelige med det lette og det umulige med det mulige.

Hvordan påvirke når følelsene blir styrende og kroppen ikke lystrer oss selv? 

  • Aksepter at du ikke alltid har kontroll, og øv deg på å gi den fra deg.
  • Øv deg på å observere hva som skjer rundt deg og den fysiske reaksjonen inni deg, – uten å gjøre noe med det.
  • Øv deg på å rette blikket innover. Hva ser du først? Feilene til den andre eller dine egne? Hva kjenner du? Hvilke følelser kan være tilstede, vær så spesifik du klarer. Hva forteller dine følelser deg, egentlig?

Jeg trenger ofte bare å bli sett og lyttet til, og det starter jo med at jeg selv gjør dette. At jeg ser meg selv, lytter og følger opp det jeg lærer. Ofte vil det være et behov for å avklare underveis, forstå og deretter gjøre noe med denne forståelsen. En god samtalepartner kan også være til hjelp og gi deg denne muligheten.

Ut fra denne samtalen med deg selv og eventuelt den andre personen du velger å invitere inn, vet du mer om hva du ønsker. Den delen kan være gull for at du skal komme videre.

Masse lykke til, May Britt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *