Vi har alle sammen veldig lang erfaring i å lyve


Hvis du i løpet av dagen snakker med personer sammenhengende i fire-fem minutter eller mer, kan det faktisk være fare for at du har løyet om noe – uten at den du snakket med merket det.

Svein Magnussen, professor Dr. Philos i kognitiv psykologi ved Universitetet i Oslo.

Jeg har lyst til å dele utdrag av denne artikkelen skrevet av Andreas R. Graven i 2005. Les full artikkel her:

https://forskning.no/bakgrunn-hjernen-menneskekroppen/sannheter-om-logn/1032246

– Vi har alle sammen veldig lang erfaring i å lyve. Amerikansk sosialpsykologisk forskning viser faktisk at folk i gjennomsnitt lyver én til to ganger om dagen i samtaler med andre som varer fire til fem minutter eller mer, sier Magnussen til forskning.no

Svein Mangussen er ekspert i vitnepsykologi, hvor man blant annet studerer løgn og løgnavsløring.

Overdriver eller underdriver

Fra vi er barn læres vi opp til å holde sannhetens fane høyt, for uten sannferdighet og rettskaffenhet hadde lite eller ingenting fungert. Derfor kan det virke veldig forstemmende og moralsk nedslående at utallige løgner daglig flommer ut over kongeriket…

Men en direkte løgn, der alt som fortelles er usant, er det langt fra alltid snakk om. Du har kanskje bare overdrevet, underdrevet, plusset på litt ekstra eller trukket fra litt om hverdagens større og mindre hendelser.

– Ofte dreier ikke folks små løgner i det daglige seg om alvorlige usannheter som får store konsekvenser for andre. Mye kan nærmest karakteriseres som sosial smøring, som at vi sier at jakka til kompisen er fin eller kjærestens frisyre flott, mens vi kanskje bare synes den er grei nok eller i verste fall direkte stygg, sier Magnussen.

Fordømmelse og smøremekanisme

Å bli tatt i løgn vil i mange sammenhenger med rette føre til sterk sosial fordømmelse. Samfunnets normer gir oss beskjed om at løgn er moralsk forkastelig, og særlig ille blir det hvis en person mange har tillit til skulle lyve, som en statsminister, forsker, dommer eller politimester.

– Men andre ganger er ikke løgnen like farlig og problematisk. Jeg tenker på situasjoner i det sosiale livet mennesker imellom, sier Magnussen.

Ifølge professoren fungerer de større eller mindre usannhetene på sosiale arenaer som en “smøremekanisme”.

– Noen ganger kan en liten hvit løgn gjøre situasjonen enklere og bedre for andre. Vi må jo ikke på død og liv hamre inn alle svakheter og mangler folk har, og få fram nøyaktig hva vi mener hele tiden. Det tror jeg hadde blitt veldig slitsomt for alle i lengden, sier Magnussen.

Magnussen mener det ikke er grunn til å rope ut i forferdelse om moralsk forfall og krise, denne for mange forvirrende konstatering til tross.

– Men det er likefullt løgn?

– Ja, fordi det ikke stemmer overens med det man faktisk mener.

Dårlige på å avsløre løgn

Tilbake til de mangslungne sosiale arenaene. Tenk etter: Var du helt ærlig da du i forrige bursdag hos svigermor sa at du likte kakene hennes svært godt?

Og; hvordan kan du, når du legger hodet på puten i kveld, med 100 prosent sikkerhet vite at kjæresten virkelig liker den nye frisyren din, selv om hun sa at den er fantastisk?

Svaret på det sistnevnte er ikke betryggende: evnen til å oppdage løgner er svært dårlig utviklet hos mennesket.

– All forskning som handler om i hvilken grad vi mennesker klarer å oppdage når andre snakker usant, viser at vi alle er veldig dårlig på å avsløre løgner. Verken profesjonelle løgnavslørere, politietterforskere, dommere, psykologer eller lekfolk er i stor grad i stand til å se hvem som lyver på grunnlag av hvordan personer snakker og opptrer, sier Magnussen.

Avsløres med informasjon

Menneskets historiske erfaring med løgnen kan synes nærmest uendelig lang. Og det enkelte menneske kan begynne å fortelle bevisste usannheter allerede i 4 års-alderen.

Men selv om vi altså er svært gode på å skjule løgnen, er vi ifølge professor Magnussen stort sett altså sørgelig dårlige til å avsløre dem. Det vil si hvis vi ikke kan sjekke noe som helst av opplysningene vi får servert.

– Løgnen kan avsløres ved at vi har annen informasjon. Men å avsløre usannheter på grunnlag av at en person forteller en historie vi ikke kan etterprøve, er veldig vanskelig, hvis da ikke historien er alt for god til å være sann, sier Magnussen.

Og det spiller ingen større rolle om løgnen som serveres er en liten hvit eller en gedigen svart en.

– Forskning har vist at det ikke er lettere å avsløre de mer alvorlige løgnene, der mye står på spill. Som for eksempel når kriminelle som har begått en straffbar handling, holder ugjerningen skjult for politiet i avhør, og dikter opp en usann historie i håp om å skaffe seg vannett alibi.

– Det er like vanskelig å avsløre mindre alvorlige løgner i sosiale sammenhenger, sier Magnussen.

Ingen bestemt atferd

– Hvorfor er vi så dårlige på å avsløre løgner?

– Det finnes en del myter om at personer som snakker usant viser en bestemt type atferd, for eksempel får et flakkende blikk eller unnviker øyekontakt, men saken er at vi ikke har gode atferdstegn for løgn. Det viser seg at folk som lyver ikke oppfører seg på bestemte måter. Den største antagelsen er vel at man har flakkende blikk, men all forskning viser at det ikke er en sammenheng, sier Magnussen.

– Finnes det tegn vi mennesker ikke kan se med det blotte øyet?

– Det finnes en del antagelser om såkalte mikrouttrykk. Det vil si at en person som lyver kan ha særegne, meget kortvarige mimiske tegn som varer under ett tidels sekund. Det er snakk om en emosjonell opphisselse som er forbundet med løgnen, som man kan se på videoopptak, men ikke i en vanlig samtale, sier Magnussen.

Kvinnens og mannens løgner

– Hvem lyver egentlig mest av menn og kvinner?

– Forskning viser at de lyver omtrent like mye. Det er en tendens til at kvinners løgner er mer sosiale, at de er rettet mot sosialt støttende ting. Men mengden av løgn som produseres er omtrent den samme for begge kjønn.

– Det finnes imidlertid ikke forskningsmateriale nok til å trekke ut spesifikke temaer som er typiske for menns og kvinners løgner, mener Magnussen.

Løgnen har spilt en nøkkelrolle i menneskets utvikling, ved å gjøre mennesker menneskelige. Den er en av de mest sofistikerte og avanserte kognitive egenskapene mennesket har.

Dette mente den amerikanske psykologen og løgnspesialisten Julian Keenan i et intervju som ble publisert i flere amerikanske nettaviser i North Jersey Media Group Inc. i november 2004.

Løgn, fantasi og hukommelse

Det er ikke bare voksne som lyver. Selv om det heter i et ordtak at det er av fulle folk og barn du skal høre sannheten, så lærer også barn nokså tidlig å lyve i bestemte sammenhenger.

Professor Svein Magnussen sier det skjer når barnet er rundt fire år.

– Barn kan også fortelle om ting de vet ikke er tilfelle. Studier viser at de kan lyve ned i fireårsalderen. Det kan være at de vil dekke over ting. De ser moren velte ett vannglass, men kan si til søsken eller far at mor ikke gjorde det. Men vi må skille mellom løgn og barnets fantasi og feil i menneskets hukommelse, sier Magnussen.

For det er jo slik at vi mennesker noen ganger husker uriktig. Det er da vi snakker om såkalte feil i hukommelsen.

Et barns historie

Hva er sannhet, hva er løgn og hva er fantasi i det et barn, eller et voksent menneske, forteller?

– Et barn kan for eksempel fortelle en historie de selv mener at er korrekt. De kan utvikle en historie der de beretter om ting de har vært med på, mens det i realiteten er andre i barnehagen som har vært med på dette, sier Mangnussen.

– Men er det er noe annet å ha feil hukommelse enn å lyve, og fantasi er noe annet enn løgn. Det er ofte slik at vi har feil hukommelse, vi husker ting vi har erfart på en annen måte, men vi kan også huske ting vi har opplevd på en annen måte, fortsetter psykologiprofessoren.

– Hva slags type løgner har vi?

– Vi har direkte løgner, der folk forteller ting som overhodet ikke er sant. Så har du overdrivelser, som svekker eller forsterker en historie. Den tredje er den subtile løgnen. Der du ikke kan tas i løgn, fordi du skyter det inn under en annen forklaring.

Du finner hele artikkelen her:

https://forskning.no/bakgrunn-hjernen-menneskekroppen/sannheter-om-logn/1032246

Ærlighet handler om våre verdier

«Ærlighet varer lengst» er et ordtak som viser til den antatte verdien i det å være ærlig. Thomas Jefferson skrev en gang at «Ærlighet er det første kapittelet i visdommens bok».

Hva som kan skje bevisst og enda mer ubevisst når vi ikke forstår hva vi egentlig sier eller lar være å si, kan være med på å påvirke hvordan vi opplever hverdagen.

Ærlighet som substantiv viser i følge Wikipedia til en personlig egenskap av oppriktighet og knytter seg til andre dydige egenskaper som integritetsannferdighet, og fravær av løgnjukstyveri, osv. Videre betyr ærlighet også å være fortrolig, lojal, rettskaffen, hederlig og pålitelig.

Det å identifisere sine verdier og bruke de som et kompass i hverdagen, og slik sett også som navigasjon gjennom livet sine ulike landskaper kan være verktøy for selvledelse i praksis.

Masse gode tanker, May Britt

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%86rlighet

https://forskning.no/bakgrunn-hjernen-menneskekroppen/sannheter-om-logn/1032246

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *