Forskning viser at 15 – 20 % er høysensitive
Når ca. hver femte av befolkningen er høysensitive, vil det si at de aller fleste kjenner noen som er det, enten i familien, i vennekretsen, i klassen eller på arbeidsplassen, eller man er det kanskje selv? Som utdannet NLP Coach og høysensitiv så har jeg nå lært hvordan jeg kan ta vare på meg selv og samtidig bidra som coach og medmenneske på en god måte nettopp fordi jeg har noen av disse egenskapene.
Det som tidligere kunne gi meg en negativ følelse f. eks. i forhold til å “passe inn” er nå en positiv følelse av spenning og forventning. Det er godt å kjenne at brikkene faller på plass… å akseptere seg selv.
Hva er høysensitivitet, egentlig?
“Det å være høysensitiv vil si det samme som å være mer sensitiv, følsom, var og mottagelig for ulike typer inntrykk. Nervesystemet er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn hos de fleste andre mennesker, og disse inntrykkene bearbeides dypere. Å være høysensitiv er et medfødt personlighetstrekk og det er like utbredt blant begge kjønn, og blant alle folkegrupper/kulturer.”
Kjekt å vite
Vi kjennetegnes ved å være mer vare, intuitive og oppmerksomme på ting og situasjoner, om det er stemningen i et rom, hvordan andre egentlig har det, om det er konflikter under overflaten osv.
Høysensitive mennesker blir også lettere overveldet. Når man legger merke til alt som skjer, er det naturlig å bli overstimulert når omgivelsene er for intense, sammensatte eller kaotiske over tid. Det kan gjøre at mange trenger mer alenetid eller hvile.
Vi er selvsagt ikke en ensartet gruppe. Noen er utadvendte, andre er innadvendte. For mange kan naturen eller kontakt med dyr, være viktig for å få påfyll. Andre kan utrykke sensitivitet gjennom ulike former for kreativitet eller gjennom fysiske utfordringer som ulike sportsgrener.
Avhengig av hvordan man er blitt møtt med sin høysensitivitet gjennom livet, er det store forskjeller på hvilke mønster og forsvarsmekanismer den enkelte har utviklet for å beskytte sin sensitivitet. Alle kan bli overstimulert og stresset, men som høysensitiv kommer man raskere til dette punktet.
Andre kjennetegn kan være stor innlevelsesevne, selvstendighet, nøyaktighet og fokus på detaljer, sterk rettferdighetssans, selvinnsikt og kreativitet
Forskning
I 1991 begynte den amerikanske psykologen Elaine Aron å forske på høysensitivitet. Den vitenskapelig betegnelsen for høysensitivitet er Sensory-Processing Sensitivity. Forkortelsen HSP (Highly Sensitive Person) blir ofte brukt om personlighetstrekket.
Dr. Aron fant gjennom studier og forskning (1991 – 1997) ut at ca 15 til 20% av befolkningen har dette trekket i større eller mindre grad. Det vil si mange nok til at det regnes som et normalt personlighetstrekk. Personlighetstrekket avspeiler en type overlevelsesstrategi, nemlig det å observere før man handler.
Hjernene til høysensitive mennesker arbeider litt forskjellig fra andres. Årsaken til dette er hovedsakelig at den høysensitive hjerne bearbeider informasjon på en annen måte enn de fleste andre. Gjennom å observere mennesker koblet til EEG og MRI, har man kunnet konstatere at høysensitive hjerner avfyrer andre nervebaner enn hva hjernene hos gjennomsnittlig sensitive gjør, når de blir utsatt for samme stimuli.
At høysensitivitet er et personlighetstrekk, er ikke en ny oppdagelse, men betegnelsen er ny. På grunn av at mennesker med dette trekket foretrekker å observere før de går inn i en gitt situasjon, blir de ofte betegnet som sjenerte. Høysensitivitet er derfor tidligere blitt forvekslet eller forklart som sjenanse. Sjenerthet er tillært, ikke medfødt og ikke alle høysensitive kan beskrives som sjenerte. Faktisk er ca 30% av alle høysensitive utadvendte.
Høysensitivt personlighetstrekk – Skrevet av: Foreningen for høysensitive, publisert 29.08.2013