Hvor selvbevisste vi er ift. vår tilknytning til egen kropp varierer! Tenker du typisk “Jeg er fornøyd og glad i kroppen min. Jeg ønsker å ta godt vare på den fordi den skal være med meg hele livet og fortjener det beste!”
Eller tenker du at kroppen din ikke er en så viktig del av deg? At den “samarbeider” mindre enn du skulle ønske? Og hva med hjernen din? Hvordan oppfatter den deg når du ser deg selv i speilet? Hva ser du først? Hva føler du? Ser du dine styrker eller ser du flere av dine begrensninger eller direkte mangler og feil? Tenker du at du har et godt selvbilde? Og kanskje også en god selvfølelse eller selvtillit?
Både andre og vi selv kan påvirke eget kroppsbilde
Vårt bilde av oss selv kan bli påvirket av både ytre (andre sine forventninger, media, reklame m.m.) og indre press (positivt selvsnakke, selvkritikk, holdninger, egentro m.m.). Både andre og vi selv bidrar til det bildet av oss selv som vi velger å tro på til enhver tid. Selv så jobber jeg fortsatt med å se på kroppen min som en naturlig del av meg selv med både sider jeg liker og noen jeg ikke har blitt helt fortrolig med, enda.
Jeg ønsker meg en så sunn kropp som mulig ut fra mine forutsetninger og jeg ønsker å gi den næring som styrker og ivaretar de behovene jeg har som menneske, inkludert det mentale og det åndelige. Jeg vet også mye om hvordan det kjennes å ikke ha en sterk kropp, et sinn i balanse og en god hverdag.
Dette er derfor mitt indre ønske fordi da har jeg en bedre livskvalitet i min hverdag mens jeg håndterer mine plager eller sykdom, og jeg kan mest sannsynlig få være mer aktiv sammen med mine viktigste personer lenger. Ja takk, jeg ønsker meg begge deler med en aksept for at min “timing” ikke alltid er den som er realistisk og derfor må justeres.
Ja, jeg har en mye større aksept for at kroppen min viser min historie så langt, og at den også er mitt tempel og bolig for hele meg! Den rommer meg uten betingelser, egentlig. Den har båret meg og den fortsetter med å bære meg gjennom livet, og det er jeg utrolig takknemlig for! Også er det ikke alltid at jeg forstår meg på denne kroppen min og hvordan den funker, eller ikke funker …?
Hva tenker du om egen kropp? Hvordan ønsker du å ivareta den og dermed også deg selv?
Hva vi tenker og tror om oss selv formes mer ut fra tillærte vaner og opplevelser enn vi har vært klar over. Vi lærer oss allerede i de ca. første 0-2 årene tanke- og følelsesmønstre, og disse blir med oss videre. De neste 2-4 leveårene utvikles de videre ut fra det vi oppfatter og lærer fra våre omgivelser. Og våre vaner blir fra 4- ca. 8 år mer og mer faste mønstre som vi har med oss resten av livet med mindre vi tar noen grep, og lærer hvordan vi kan vikle oss ut av de vanene som ikke gavner livet vi ønsker å leve.
Det betyr at de vanene du har i dag ift. tanker, følelser og atferd blir som en mal for hjernen i møte med deg selv og andre. Denne malen kan være basert på et helt annet grunnlag enn hverdagen din her og nå trenger. Det betyr også at vi kan bruke et veldig utdatert mønster og en skikkelig “gammel” mal som egentlig ikke passer oss like godt lenger?
Det som er vesentlig forskjell mellom det å være barn og voksen er imidlertid at vi har større påvirkning som voksen. Og det betyr også at vi ikke trenger å klandre oss selv eller barnet vi har der inne for egne valg som ble tatt da vi var små. Det vi trenger er å forstå hvordan de har blitt tatt og er en del av oss i dag, og deretter hvordan vi kan ta ansvaret vi har som voksne slik at vi kan påvirke mer av det som vi ikke lenger trenger eller som ikke fungerer.
Det å trene seg opp til å gi slipp for å gå videre er en prosess og den prosessen kan ta tid, så bruk tiden du har. Fordi du har tid og noen ganger har du så mye tid at du kjeder deg … Ikke sant? Så igjen, det kan handle om noe helt annet …? Ofte snakker vi om at vi ikke har tid, men vi har tid. Hjernen forholder seg dessuten ikke til dette med tid slik som våre omgivelser og samfunnet rundt oss gjør, slik at det å stresse med at vi ikke har tid betyr at vi jobber mot oss selv helt fra starten og i praksis ut fra hva vi tenker. Så om du tenker at du ikke har tid til å leve, så er det for sent fordi du lever allerede.
Om du tenker at du ikke har nok tid, så minn deg selv på at du har tid. Den er her og nå fordi det er nå du lever, og kan påvirke hva du ønsker å bruke din tid til. Ergo så er det ikke for sent, fordi du lever og er allerede tilstede.
May Britt Lian
Hvordan vi blir mer oppmerksomme på de ulike sammenhengene i kroppen vår starter ofte med endringer i humør og atferd. Vi opplever humørsvingninger og til dels et mye dårligere humør. Ofte legger andre merke til dette lenge før vi selv gjør det, eller i hvertfall innrømmer at vi gjør det?
Vi føler oss ofte mindre bra og trives ikke like godt, og det hender vi blander sammen det å ikke ha det så bra med at vi ikke er så bra som mennesker. Enten ved at vi tror vi er mer eller mindre dårlige som mennesker eller at vi må jobbe skikkelig hardt for å bli gode eller flinke nok.
Noen tror og opplever at de faktisk ikke er gode nok! Og alltid mislykkes! Det kan også dukke opp ulike symptomer både mentalt og fysisk som etterhvert også påvirker vår helse negativt. Alt dette fordi du kanskje ikke har fått muligheter til å endre den malen du bruker for dine tanker, følelser og hva du velger å gjøre med livet ditt! Skikkelig dumt, egentlig.
“We cannot solve our problems with the same thinking we used when we created them.”
Albert Einstein, Tysk-sveitsisk-amerikansk fysiker
Dette kan utvikle seg til å bli skikkelig problematisk når avstanden blir større og større mellom hjernen sin utdaterte mal og det vi ønsker oss eller lengter etter i hverdagen, her og nå. Og da er det viktig å vite at vi kan ikke løse våre problemer ved å tenke på den samme måten som vi gjorde da de oppsto.
Vi må tenke noe annet, føle noe annet og gjøre noe annet! Og heldigvis så er det slik at vi kan lære oss hvordan vi gjør dette i praksis fordi når en tanke endrer seg så vil også våre følelser og atferd endres. Skikkelig magisk!
Har du lyst til å lære mer om hjernen og hvordan du kan påvirke eller oppdatere de malene din hjerne bruker, så ta kontakt fordi livet skjer jo her og nå. Og da er det jo fint å kunne kjenne seg levende, trives med seg selv og de rundt seg så mye som mulig. Og kjenne at selvfølelsen er god sammen med ditt bilde av deg selv og kroppen din. – Hele deg er jo uendelig verdifull! Også har vi alle et potensiale som ligger der og venter på å bli oppdaget og brukt til glede for oss selv, og i tjeneste for andre.
Gode tanker,
May Britt